lørdag 26. november 2011

YouTube

YouTube er et nettsted hvor brukerne kan laste opp, vise og dele videoklipp med hverandre. Vi bruker YouTube til å vise elevene ukas sang og for å få rolige overganger og en god samlingsstund. I tillegg har elevene god kjennskap til YouTube da de ofte benytter seg av nettstedet for underholdning. Under spising hender det at elevene får lov til å vise morsomme klipp for hverandre. Noen av elevene har lagt ut animasjonsfilmer som de selv har laget hjemme på YouTube. Nå har jeg tenkt at elevene skal få legge animasjonsfilmene sine ut på YouTube når de er ferdigproduserte.

Å lage film krever samarbeid og planlegging. Jeg vil ha grupper med fem elever i hver gruppe. Elevene må vite at de nå er et filmteam. Et filmteam består av folk med ulike arbeidsoppgaver, egenskaper og talenter. Dette gjør at det er lett å finne tilpassete arbeidsoppgaver til hver enkelt elev. Alle må forstå at hver enkelt har ansvar for sine egne arbeidsoppgaver og at alle har ansvar for å få gjennomført dette prosjektet. Resultatet kan være økt mestringsfølelse for hver enkelt av elevene i tillegg til økt følelse av samhold og fellesskap.

Vi har investert i animasjonboks, StopMotionProHD, kamera og USB videoadapter. Vi skal bruke animasjonsfilm som metode for at elevene skal kunne tilegne seg fagstoffet på en mer tilgjengelig og spennende måte. Elever som kanskje ikke er så sterke til å lese i fagboka skal nå bruke tid til å finne faktastoff om temaet i ulike bøker og medier før de for eksempel begynner å skrive synopsis,  manus og lage storyboard.


Mye av norsk skolehverdag har vært preget av reproduksjon av tekst. Ved å ta animasjonsfilm i bruk som metode får elevene utfoldet seg kreativt på en ny og spennende måte. Elevene jobber ut fra læringsmål og kriterier og vi legger mer vekt på prosessen en produktet. 


Underveis skriver vi læringslogg for evaluere og reflektere over egen læring og egen innsats. Elevene kan benytte seg av blogg- funksjonen i Its Learning til dette formålet. Før blogg- skrivingen kan jeg for eksempel gi følgende stikkordspunkter de skal forholde seg til:
Hva har jeg lært i dag?
-  Hva var artig i dag?
-  Var det noe jeg syntes var vanskelig?
-  Er det noe jeg behøver å øve mer på?
-  Hvilke erfaringer har jeg gjort meg?

I følge  John Hattie er egenvurdering noe av det som har størst effekt på læring

Før vi lager filmen kan vi fokusere på det samme som vi gjør når vi lager tekst: Form, Fokus og Formål. Jeg har gjort om Jon Smidts skrivetrekant til filmtrekant:
Ved å legge ut animasjonsfilmene YouTube får elevene oppleve det meningsfylte ved å ha produsert, publisert og gjort sitt eget arbeid tilgjengelig for millioner av seere. Det å vite at hele verden kan se filmen du har laget kan være motiverende i seg selv. Når elevene legger ut animasjonsfilmen sin i YouTube er det lett å dele filmen ved å lenke den opp til andre nettsamfunn, hjemmesider og blogger osv. Om ikke akkurat hele verden oppdager filmen vår kan vi på vår skole kommentere de andre gruppenes filmer og gi respons til hverandre. Vi har også en vennskapsklasse i Danmark som vi kan oppfordre til å se filmene våre og eventuelt kommentere dem.

Web 2.0

Wordle: Untitled
Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.
Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet. (Wikipedia, den frie encyklopedi)


Web 2.0 dreier seg om en mengde teknologier og løsninger som gir muligheter for kollektiv læring hvor deltagerne kan lære av hverandre på en kreativ måte. Ved å ta i bruk web 2.0 i undervisninga kan elevene få oppleve å være produsenter i stedet for konsumenter. De kan oppnå kunnskap gjennom å skape i samspill med andre på en tilpasset måte for hver enkelt elev. Ved å komme i kontakt med andre vil elevene i tillegg til faglig utbytte kunne utvikle sosiale og språklige ferdigheter. 


Det er ingen direkte motsetning mellom LMS og web 2.0, men man kan med fordel kombinere disse i undervisningssammenheng. For at en lærer skal kunne benytte web 2.0 for å fremme læring må hun føle seg fortrolig med de verktøyene hun vil sette eleven i gang med å bruke. Hun må ha en digital kompetanse og en forståelse for hvilke muligheter og utfordringer slike verktøy og tjenester gir for å øke den pedagogiske merverdien i en aktivitet.


Jeg vil si at vi kan gå helt tilbake til Sokrates og hans idè om dialog og samtale for å gi en begrunnelse for å gjøre bruk av Web 2.0. Ellers kan vi si som Dewey: learn to know by doing and to do by knowing. Jeg kan ikke se at bruk av web 2.0 kan være i strid mot noe læringssyn da web 2.0 gir uante innfallsvinkler og muligheter, men hvis jeg skal begrunne bruken med et læringssyn velger jeg sosiokulturell læringsteori der det legges vekt på at læring er en sosial prosess som skjer i samhandling med omverdenen.


lørdag 12. november 2011

tirsdag 8. november 2011

RSS

Really Simple Syndication (RSS) er en abonnementstjeneste på innhold fra en automatisk generert nettside. Innholdet oppdateres automatisk hver gang nytt stoff publiseres fra innholdsleverandøren.


Jeg brukte Google reader til å søke etter blogger jeg er interessert i å holde meg oppdatert i. Her er noen eksempler:

Abonnementer:
              o    Animasjon i skolen
  o  gjemmesiden
  IKT og skole



Den gangen vi hadde Fronter som læringsplattform abonnerte jeg på mine favorittnettaviser i Fronter gjennom RSS- funksjon. 


Mine medstudenter har jeg valgt å følge på ulike måter for å finne ut hvordan dette fungerer. Jeg har delvis kjennskap til både Twitter, Google, Nettlog og Blogger, men har ikke brukt noen av de særlig aktivt tidliger. Eksempelvis har jeg hatt en inaktiv Twitterkonto siden 2009 og statusen min der er slik ved dags dato: 


Hege F. Håskjold

Norway



Det var jo ikke så rart siden jeg har hatt en beskyttet konto inntil dette øyeblikk. Jeg åpner nå og velger noe og noen å følge. Det er ikke sikkert jeg kommer til å skrive noen spennende innlegg med det første likevel, men når jeg har noen gode tanker å dele med omverdenen skal jeg begynne å "twitre". Jeg må innrømme at jeg er langt flittigere til å bruke det sosiale mediet som kalles Facebook. Mitt inntrykk er at Twitter stort sett har dreid seg om stalking av kjendiser og et sted å legge ut ting om fyll og tull, men det er godt mulig at Twitter kan brukes til å dele pedagogiske tanker, ideer og refleksjoner?


Jeg endrer følgerprofilen min og prøver ut ulike RSS- muligheter:



Jeg vet ikke om jeg vil bruke RSS med det første i barneskolen, men jeg ser muligheten til å få elevene til å finne det de er interessert i, de tema vi jobber med og andre ting vi trenger i undervisningen uten at de trenger å søke etter det hver dag. Vi jobber nå med massemedier og har hatt avisuke og jeg ser absolutt muligheten for at elevene kunne ha abonnert på nettutgaven av aviser.

søndag 6. november 2011

Testverktøyet i Its learning - pedagogisk merverdi?


Jeg var flittig bruker av testverktøyet i Fronter da kommunen brukte denne læringsplattformen. Jeg hadde ennå ikke brukt testverktøyet i Its learning da jeg begynte med denne oppgaven. Jeg startet med friskt mot ved å lage en test for trinnet som jeg underviser på i år, sjette trinn på barneskolen. Jeg ville prøve ut alle de ti spørsmålstypene som finnes i Its learning. Testen ble lang og tung og jeg savnet matrisefunksjon når jeg hadde flere spørsmål med samme svaralternativer. Jeg syntes også det burde vært mulig å kunne sette inn flere enn ett klikkpunkt på bildet i denne spørsmålstypen. Se eksempel under:


Spørsmål 16

Hvor er griffelen? Trykk på den røde firkanten som er nærmest.
Klikk på klikkpunkt

TilbakeNeste

Her hadde jeg ønsket at elevene skulle plassere alle blomsterdelene. De kunne enten ha
plassert navnet på blomsterdelene med dra- og slipp eller det burde ha vært mulig med flere klikkpunkt
en bare ett. 

Spørsmålstypene i Its learning er delt inn i to kategorier: Generelle og interaktive.
De tre interaktive spørsmålstypene er finn par, rekkefølge og klikkpunkt-spørsmål der du klikker på bildet, har dra og slipp-funksjonalitet. Dra og slipp-funksjonaliteten kan beskrives som en handling der et objekt klikkes og dras til en annen plassering eller et annet objekt. Problemet er at disse objektene gjerne gjemmer seg delvis bak instruksjonlinja slik at det nesten er umulig og dra de til riktig posisjon. Har man flere par enn to må man gjerne slippe objektet i feil rute før man videre kan dra det ned i riktig posisjon, da det blir for langt å føre musepekeren nedover skjermen med objektet. Dette er litt avhengig av skjermstørrelsen. Men uten tvil en svakhet i testverktøyet.


Jeg laget en test med spørsmål fra pensum i naturfag. Problemet er at jeg ikke kan jobbe med Its learning tilhørende HIST og tilhørende Trondheim kommune samtidig, for da blir nettleseren helt tullete og logger meg på i hytt og pine i de ulike tilhørighetene mine. Ikke får jeg til å kopiere testen eller spørsmålene fra den ene tilhørigheten til den andre. Mulig jeg klarer det via å legge spørmålene ut i bloggen og videre kopiere de inn trinnet sin Its learning. Eller kanskje jeg kan eksportere og importere testen gjennom en semikolon-separert fil. Men jeg har aldri brukt .sdv- filer og velger å ikke streve mer med det jeg ikke får til. Jeg valgte derfor ikke å bruke denne testen på elevene mine, men heller å lage en ny test som jeg laget kun i skolens Its learning. Nå etter å ha tenkt meg om klarer jeg fint å operere med  begge mine Its learningtilhørigheter samtidig. Jeg bruker jo bare to ulike nettlesere:) (Men jeg har ikke kopiert testen eller spørsmålene fra den ene Its learningtilhørighet og til den andre).


Selv om jeg er opptatt av å bruke testvektøyet formativt har jeg valgt å bruke en mer summativ test i første omgang. Dette fordi det elevene er vant med å avslutte uka med en ukesluttprøve hvor kunnskap om fagstoffet fra uka blir testet. Dvs. en prøve som skal teste om elevene har oppnådd ukas læringsmål. Ukesluttprøven blir vanligvis gitt i papirformat som blir rettet av faglærer, sendt med hjem til foreldrene for underskrift, for så å bli satt inni i perm med alle ukesluttprøvene fra skoleåret. Disse blir brukt blant annet til å vurdere elevens framgang og ståsted i ulike fag. Vanligvis blir ukeslutt gitt på tre ark da en lærer har matematikk og gir matematikkoppgavene på ett ark, en lærer har samfunnsfag og engelsk og gir oppgaver fra disse fagene og jeg selv har norsk og naturfag og gir oppgaver fra disse på eget ark.


En slik prøve kan for eksempel se slik ut:




I tillegg har vi øveord som elevene får i en slags diktat som de skriver på baksiden av arket. Av praktiske årsaker har jeg ikke laget ukeslutt i digitalt format tidligere, men vil nå prøve om det lar seg gjøre praktisk å gjennomføre ukeslutt i Its learning.


Argumenter mot digital ukeslutt:
·         Jeg er vanligvis ikke til stede når elevene har ukeslutt så det vil muligens gi de andre lærerne merarbeid hvis elevene må ha PC for å gjennomføre ukeslutt
·         Det skaper alltid mer uro når elevene skal bevege seg til datarom, finne seg plass ved en stasjonær PC, eller hente seg en bærbar PC i skapet hos sjuende trinn
·         Det kan ta lengre tid å lage test i Its learning enn på ark, da nettet ofte er tregt eller at kreativiteten til lærer ikke alltid er til stede
·         Foreldrene vil ikke få samme innsyn ved at prøven ikke blir sendt med hjem for underskrift
·         Prøven vil ikke bli arkivert i mappa sammen med de andre ukesluttprøvene
·         Læreren vil ikke se hvordan eleven tenker (hvem kan se hvordan noen tenker?) når hun løser oppgavene og en del personlige preg på svarene vil kunne forsvinne


Argumenter for digital ukeslutt:
·         Læreren slipper å bruke timevis på retting av ukeslutt da rettingen er automatisk
·         Elevene får umiddelbar tilbakemelding og slipper å vente på resultatet
·         Det blir lettere for elevene å vite hva læreren egentlig spør om da svaralternativer gjerne er gitt og eleven ikke må finne på svarene selv
·         Svaralternativer kan også føre til at eleven lærer underveis i ukeslutt i stedet for bare å bli testet
·         Svaralternativer kan også virke motiverende for elever som strever slik at jeg sjeldnere vil motta ”blankt” svar
·         Mer motiverende for eleven å ta digitalt da testene gjerne ligner mer på et dataspill enn en klassisk prøve
·         Selvinstruerende slik at ikke så mange trenger hjelp underveis
·         Resultatstatistikk som gjør det enklere for lærer å få oversikt over alle eleven
·         Resultatoversikt som gjør det lettere og differensiere videre undervisning


Som tidligere nevnt har jeg mer erfaring med å bruke testverktøyet i Fronter. Testverktøyet der hadde færre spørsmålstyper og ble brukt som flervalgstester (multiple choice) eller med tekstsvar. Et eksempel på en slik prøve er denne klokkeprøven jeg laget for første trinn for noen år siden. Klokka tegnet jeg i Paint og elevene skulle vise om de behersket hele, halve og kvarte timer med både med visere, vanlige tall og digitale tidspunkt.


Alt på denne testen var ikke gjennomgått på 1.trinn. Vi hadde fokuset på hele og halve timer. Men i denne testen ønsket jeg også å sjekke ut om noen av elevene hadde kunnskaper ut over det de skulle ha lært. Blant annet om de forstår når klokka er kvart på eller kvart over. Om de har fått med seg at timen deles opp i 60 minutter? Om de har forstått at døgnet har 24 timer, om at det er forskjell på morgen og kveld?Jeg ønsket altså med denne testen å få utnytte refleksjonsevnen deres og stimulere dem til videre læring.


Vi hopper tilbake til testen elevene skulle gjennomføre fredag: Jeg valgte nå å bare operere med fire spørsmålstyper: Enten/ellerFyll ut blankFinn par og Velg fra liste. Jeg la inn ti spørsmål, men skulle gjerne fått spørsmål 1-6 til å være et matrisespørsmål. Hvorfor finnes ikke en lignende matrisefunksjon i testverktøyet slik som i undersøkelsesverktøyet til Its learning?

Ukeslutt uke 43


Spørsmål 1

Eventyret om Rødhette og ulven er

Besvarelsen din

Fjern besvarelse
Neste




Spørsmål 2

En fortelling om noen som reiser verden rundt i magen på en hval er

Besvarelsen din

Fjern besvarelse
TilbakeNeste




Spørsmål 3

Ei faktabok om skateboard er

Besvarelsen din

Fjern besvarelse
TilbakeNeste


Spørsmål 4

Et referat fra kampen mellom Rosenborg og Fredrikstad er

Besvarelsen din

Fjern besvarelse
TilbakeNeste

Spørsmål 5

Teksten til Lys og varme av Åge Aleksandersen er

Besvarelsen din

Fjern besvarelse
TilbakeNeste

Spørsmål 6

En oppskrift på kjøttkaker i brun saus i kokeboka er

Besvarelsen din

Fjern besvarelse
TilbakeNeste

Som sagt skulle jeg gjerne ha slått sammen disse seks Enten/eller- spørsmålene til et matrisespørsmål. Men elevene svarte raskt og nokså riktig på disse spørsmålene om sjanger fra norskfaget. Spørsmål sju derimot som var et Fyll ut blank- spørsmål og gikk på trening av de sju øveordene elevene skulle ha pugget var langt vanskeligere. Elevene er vant til at øveordene blir lest høyt av en voksen og at de må skrive ned hele setninger med ordet eller bare ordet for seg selv. Det viste seg at de færreste har øvd på øveordene slik at de visste hvilke øveord vi hadde i denne uka. Derfor ble den gjennomsnittlige poengsummen langt lavere her enn på alle de andre spørsmålene i ukesluttprøven. Til de elevene som ikke rakk å gjøre seg ferdig med ukesluttprøven på fredag pga. ekskursjon til Nidarosdomen og biblioteket leste jeg øveordene høyt slik at de fikk bedre sjanse til skrive riktig ord. Jeg tror allikevel at jeg kommer til å velge samme type øvingspørsmål av øveordene til kommende uke, Fyll ut blank. Jeg mener nemlig at denne formen for øvespørsmål gir veldig god trening i leseforståelse og elevene må lære seg betydningen av øveordene på en helt annen måte enn da de fikk opplest ordene som en klassisk diktat. Det skal bli spennende å se om de kommer til å beherske denne oppgavetypen bedre etterhvert ved å lære seg øveordene ende bedre både når det gjelder rettskriving, forståelse og betydning.

Spørsmål 7

Sett inn de riktige øveordene på rett plass i teksten:
Da jeg var liten pleide mamma å synge en  til meg før jeg sovnet. Det var en  vi begge så fram til. Etterpå gikk mamma gjerne for å se på TV. Jeg kunne høre yndlingsprogrammet hennes sin . Ofte begynte mamma å  med. Nå er jeg stor og skal kunne forskjellen mellom ulike sjangre. Min  er at jeg vet at alt som har med fakta å gjøre er  og det som har med fantasi og underholdning å gjøre er .
TilbakeNeste

De tre neste og siste spørsmålene var om naturfag. Jeg hadde ikke tidligere testet elevenes kunnskap om sopp, men spørsmålene om gran og furu har de nå for tredje gang på ukeslutt. Det pussige er at resultatene er omtrent det samme og svarprosenten på riktige svar ligger på litt over 60 prosent på alle tre spørsmålene.

Spørsmål 8
Kan du plassere riktig navn til disse soppene?

Dra boksene for å angi samsvarende svar

=
?
Køllesopper
=
?
Kantareller
=
?
Fingersopper
=
?
Røyksopper
=
?
Piggsopper
TilbakeNeste
Spørsmål 9
Hvilke barkvister er dette?

Dra boksene for å angi samsvarende svar

=
?
Furukvist
=
?
Grankvist
TilbakeNeste

Spørsmål 10

En grankvist har  barnåler som sitter . En furukvist har  barnåler som sitter .
Tilbake


Alle elevene har gitt uttrykk for at det var morsomt å ta ukeslutt i Its learning. Mitt inntrykk er at elevene lærte underveis og flere har gitt meg tilbakemelding på at de trykket feil, var usikre på svaret under testgjennomføringa, men nå vet de hva som er riktig. Alle elevene har sagt at de ønsker å ha ukeslutt i Its learning og ikke i papirformat. I uke 44 la jeg i tillegg inn gloseprøve i engelsk selv om jeg ikke underviser i faget dette skoleåret. Oversikt over spørsmålene i ukeslutt 44 vises under denne teksten. Elevene var åpenbart blitt vant til denne formen for test og gjennomføringen ble langt mer effektiv enn i uka før. I tillegg var svarprosenten av antall korrekte svar langt høyere. Dette tolker jeg dithen at elevene faktisk lærer mer av å testes i Its learning enn ved å bruke tester på ark og svare med blyant. Noen lure elever hadde funnet ut at hvis de klikket på bildet kom svaret opp på enkelte av finn par - spørsmålene da jeg ikke hadde fjernet hyperkoblingslenka fra bildene jeg hadde "lånt" fra Internettet. Jeg kommer til å bruke testverktøyet som en del av min undervisning både formativt og summativt. Jeg opplevde det som langt mer effektivt å lage ukeslutt i uke 44 enn i uke 43. Da hadde jeg allerede kjennskap til hvilke spørsmåltyper jeg ville benytte meg av og hvordan jeg skulle lage spørsmålene. Denne gangen valgte jeg å skrive øveordene i instruksjonsteksten før fyll ut blank- spørsmål. Dette også fordi øveordene var langt vanskeligere enn de pleier å være. Begge ukene valgte jeg godkjent ved mer en halvparten riktige svar. Begge ukene var det en liten håndfull som ikke oppnådde godkjent. Disse vil jeg gi ekstra oppfølging ved hjelpe dem til å tilegne seg stoffet bedre. I uke 44 valgte jeg manuell  retting på et av spørsmålene slik at jeg måtte se over alle testene til elevene. Dette gjorde at jeg fikk grundigere oversikt over alle elevenes besvarelser. Jeg mener at flittig bruk av testverktøyet kan gi pedagogisk merverdi til undervisningen.



Ukeslutt uke 44