Web 2.0

Web 2.0 er en populærbetegnelse på den nye situasjonen på World Wide Web med deltagerdrevne, interaktive nettjenester.

Med web 2.0 ønsker man å betegne den nye generasjonen sosiale nettjenester som har blomstret opp de siste årene, og som avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Her inngår alt fra blogger til wikier og sosiale nettverkstjenester. Grunntanken går med andre ord ut på å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Eksempler her er hvordan bloggen, med mulighet for tilbakemeldinger og tilhørende diskusjoner, eller profilsider hos tjenester har tatt over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet. (Wikipedia, den frie encyklopedi)

Web 2.0 dreier seg om en mengde teknologier og løsninger som gir muligheter for kollektiv læring hvor deltagerne kan lære av hverandre på en kreativ måte. Ved å ta i bruk web 2.0 i undervisninga kan elevene få oppleve å være produsenter i stedet for konsumenter. De kan oppnå kunnskap gjennom å skape i samspill med andre på en tilpasset måte for hver enkelt elev. Ved å komme i kontakt med andre vil elevene i tillegg til faglig utbytte kunne utvikle sosiale og språklige ferdigheter. 

Det er ingen direkte motsetning mellom LMS og web 2.0, men man kan med fordel kombinere disse i undervisningssammenheng. For at en lærer skal kunne benytte web 2.0 for å fremme læring må hun føle seg fortrolig med de verktøyene hun vil sette eleven i gang med å bruke. Hun må ha en digital kompetanse og en forståelse for hvilke muligheter og utfordringer slike verktøy og tjenester gir for å øke den pedagogiske merverdien i en aktivitet.


Jeg vil si at vi kan gå helt tilbake til Sokrates og hans idè om dialog og samtale for å gi en begrunnelse for å gjøre bruk av Web 2.0. Ellers kan vi si som Dewey: - learn to know by doing and to do by knowing. Jeg kan ikke se at bruk av web 2.0 kan være i strid mot noe læringssyn da web 2.0 gir uante innfallsvinkler og muligheter, men hvis jeg skal begrunne bruken med et læringssyn velger jeg sosiokulturell læringsteori der det legges vekt på at læring er en sosial prosess som skjer i samhandling med omverdenen.